«Har resultat- og prestasjonsforventningene blitt sterkere i skole enn i næringslivet?»
Rektor ved Drammen vgs, Kristine Novak, stilte dette lett retoriske spørsmålet i panelet på det tredje Ludvigsenseminaret til Utdanningsforbundet høsten 2015.
Panelet hadde ingen klare svar. Denne bloggen har blant annet som ambisjon å dvele ved noen av de implisitte poengene i hennes spørsmål, for dermed å kunne grave fram noen svar på hennes spørsmål.
I lang tid og i mange aviser har det blitt skrevet om praktisering av rangeringer og konkurranser mellom skoler, og om kommunenes/fylkeskommunenes måle- og testregimer. Senest i Aftenposten 30.desember 2015 i artikkel om Målstyring – mistillit satt i system, forfattet av Jan Ubøe, professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole http://www.aftenposten.no/article/ap-8300116.html
Målstyringssystemet har alt for mange avsporingselementer i seg til at systemet vil lykkes (Hargreaves og Shirley 2012). Mistillit mellom lederne og lærerne, lærerprofesjonen på den ene siden, og skoleeiere på den andre siden, er et tydeligere resultat av målstyringen enn den forventede økte læringen. Samtidig er tillit mellom partene en grunnleggende forutsetning for et godt utdanningssystem.
De mest effektive grepene for økt læring går gjennom lærernes dedikerte undervisning. Og noe gjennom god skoleledelse. Det vil både lærerprofesjonen og forskningen kunne underbygge.
Den internasjonalt kjente forskeren Viviane Robinson fra University of Auckland i New Zealand har studert hvilke lederoppgaver som har størst direkte betydning for elevenes læring. Hennes studier blir ofte referert til, og den viser at skoleledernes delaktighet i lærernes læring er den desidert viktigste faktoren. Hun beskriver det som «Promoting and participating in teacher learning and development»
Hva det innebærer, kommer i neste blogginnlegg.
