Ledelse og lojalitet

 

Lojalitet er et skummelt begrep. Det kan brukes både som en positiv og en negativ forventning, og det har alltid et iboende maktelement i seg.

De mest positive sidene ved lojalitet er det inkluderende elementet og tilhørighetselementet, uttrykt som tillit til hverandres intensjoner, visshet om hvor man har hverandre, trygghet på hverandres ståsted, respekt for hverandres synspunkter, at lojalitet bidrar til profesjonelt handlingsrom og en nærværende ledelse.

De mest negative sidene ved lojalitet knyttes til ulik maktbalanse og til begrensninger i ytringsfriheten. Daværende stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Per Tronsmo, skrev i artikkelen «Implementering og endring» (Bedre Skole 2/2012) at «Implementering og planlagt endring er umulig uten ledelse. Ledelsen må være kompetent, kraftfull, engasjert og lojal. Man må både ha et ovenfra-og-ned-perspektiv, og et nedenfra-og-opp-perspektiv samtidig.»

Implementeringer og planlagte endringer i skolen er opplagte lederoppgaver. Ovenfra-og-ned-perspektivet og nedenfra-og-opp-perspektivet han løfter fram, er gode eksempler på de lojalitetsdimensjonene ledere alltid vil befinne seg i. Tronsmo understreker det avgjørende viktige poenget om at lojalitetsdimensjonene må være i balanse.

Så lenge samfunnsoppdraget til skolen, nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf, i vurderingsforskriftene og i læreplanen, er balansepunktet for lojaliteten er det greit. Men så enkelt er det aldri.

Stramme budsjetter og innførte målstyringssystemer, med rangering og konkurranse mellom skoler, mellom kommuner og mellom fylker, har flyttet balansepunktet for lojalitet i en tydelig ovenfra-og-ned orientering. Den lojalitetsforskyvningen skaper ubalanse i forholdet mellom skolelederne og lærerne, de som mest av alt skulle stått sammen om å lykkes med samfunnsoppdraget.

Lojalitetsforskyvningen øker i praksis også avstanden mellom skolelederne og elevene, selv om det motsatte ofte blir hevdet fra målstyringshold. Lederne skal i kraft av sin stilling være lojal i forhold til skoleeiers budsjettdisponeringer og vedtatte satsinger. Men lederne skal også være lojale i forhold til personalet og elevene. Derfor blir lærerprofesjonens etiske plattform så viktig i et lojalitetsperspektiv.

I møtet med barnehagebarn, elever og foresatte understreker den profesjonsetiske plattformen at «Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende.»

For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner poengterer plattformen at «Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov­ og plan­verk. Den enkelte barnehagelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål.»

Når professor Viviane Robinson så tydelig påviser at det beste en skoleleder kan gjøre for elevenes læring er å fremme og delta i lærernes læring og utvikling, må det få konsekvenser for egen tidsbruk.
I et målstyringsforhold der skoleledernes lojalitet først og fremst blir definert inn i et ovenfra-og-ned perspektiv, og der nedenfra-og-opp perspektivet tones ned, utfordres skoleledernes profesjonsetikk. Da må den enkelte skoleleder selv gjøre sine prioriteringer og sine valg i disponering av hvordan egen arbeidstid skal brukes.

Skoleledelse er også å gjøre slike valg, selv om de er vanskelige.
Lærerprofesjonens etiske plattform:
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Lærerprof_etiske_plattform_plakat%20A3%20bm_ny%2031.10.12.pdf

Reklamer

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Jobber tidvis som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s