Mål- og resultatstyring i skolen – del 1

Dagens mål- og resultatstyring i skolen forårsaker mye uro blant dem som jobber i skolen, både i Norge og internasjonalt. Hva er det som gjør at dette styringssystemet, til tross for sine svakheter, likevel forblir det foretrukne styringssystemet? Er det ønskelig og mulig å utvikle et alternativt styringssystem? Og vil det kunne fungere bedre? Hvilke ideer kan et alternativt styringssystem bygges på?

Problemstillinger i disse spørsmålene vil bli behandlet i en serie på fem artikler denne våren. Den første kronikken har som utgangspunkt at store deler av lærerprofesjonen – lærere, skoleledere, lærerutdanning, utdanningsforskere – erfarer dagens mål- og resultatstyringssystem som en stor hindring for økt kvalitet i skolen mer enn en utvikling av den (Hargreaves og Shirley, 2012).

De påfølgende artiklene er ment å være kritisk reflekterende rundt spørsmålene, i sonen der politikken møter pedagogikken og forskningen/teorien, med mål (!) å bidra til å flytte lærerprofesjonens kunnskap, krefter, energi, engasjement, selvforståelse og selvbevissthet tilbake til vår egen arena, og komme med konstruktive innspill på bedre alternativer til dagens mål- og resultatstyringssystem.

Den store utfordringen for lærerprofesjonen er at et politisk målstyringssystem som ble introdusert allerede i St meld nr 37 (1990-91) Om styring og organisering i utdanningssektoren, helt siden den gang har fått utvikle seg i en helt annen retning enn den lærerprofesjonen mener at den burde ha gått.

Det nasjonale styringssystemet fikk allerede for over ti år siden navnet Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Nasjonale prøver er en del av dette systemet. Skoleporten.no er også det; og kartleggingsprøver, eksamensresultater, Elevundersøkelsen, tilstandsrapporter, statlige tilsynsfunksjoner og internasjonale komparative undersøkelser som PISA (Programme for International Student Assessment).

På kommune- og fylkeskommunenivå har mål- og resultatstyringssystemet fått betegnelser som Balansert målstyring, Strategisk planlegging, Resultatorientert planlegging, Virksomhetsplanlegging, Mål- og resultatorientert styring (Åge Johnsen, 2014), og har mange steder utviklet seg til å bli et styringssystem som mer og mer preges av standardisering av undervisningen, samt konkurranse mellom og rangering av skoler, til tross for tydelige og sterke innvendinger fra mange aktører i lærerprofesjonen.

For å bruke en enkel metafor – til nå har lærerprofesjonen måttet kjøre de fleste sakene mot uønsket utvikling av mål- og resultatstyringssystemet på bortebane; eksempelvis i saker som innholdet i ny lærerutdanning, innholdet i framtidens skole, lærervurdering, anonyme rettinger, kjennetegn på kvalitet i utdanningen, og lærerspesialisering.

Utviklingen av et offentlig styringssystem fra gryende etablering av målstyring introdusert i St meld nr 37 (1990-91) Om styring og organisering i utdanningssektoren fram til i dag, har gått i en annen retning enn det utdanningssektorens aktører, lærerne, skolelederne, utdanningsforskerne og lærerorganisasjonene har villet.

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, beskriver i Magma 6/2005, fagtidsskrift for økonomi og ledelse, at ”Resultatstyring innebærer ulike grader av kontroll av underordnede, dokumentasjon overfor overordnede, konkurranse mellom likestilte og innsyn for utenforstående – alt avhengig av hvilket perspektiv en velger å bruke, og hvordan de konkrete styringssystemene er utformet og blir brukt.”
I dag framstår styringssystemet og praktiseringen av det mer og mer som en hard resultatstyring, av systemets kritikere ofte beskrevet som et test- og måleregime.

Hvorfor har mål- og resultatstyringssystemet fått mulighet til å bli til det det er?

Til tross for langvarig og massiv motstand i lærerprofesjonen er det norske utdanningssystemet i ferd med å utvikle seg til et test-, måle- og mistillitsregime.
Professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole, Jan Ubøe, beskriver målstyringen som ”mistillit satt i system ” i en artikkel i Aftenposten 30.desember 2015.

Det ferskeste eksempelet er Oslo. Klassekampen 19.februar 2016 kunne avdekke at Utdanningsetaten i Oslo allerede har laget 2770 detaljerte mål som elevene i Oslo skal oppfylle i fagene norsk, engelsk, naturfag, matematikk og fremmedspråk, og at det nå jobbes med å lage flere mål.

Så hvorfor brer mål- og resultatstyringssystemet så om seg, når utøverne i skolen er i mot det? Ett svar kan finnes i professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røviks teori om tilbud og etterspørsel på organisasjonsutviklingsområdet.
Han skriver i Magma 8/2012 at økningen i tilbudet av organisasjonsoppskrifter (eksempelvis mål- og resultatstyring, min anm.), også er drevet av økt etterspørsel, og at ”etterspørselen oppstår fordi flere og flere virksomheter, privat og offentlig, utvikler en felles organisasjonsidentitet”.

Røviks kjernepunkt i teorien om utvikling av felles organisasjonsidentiteter er at virksomheter som reelt sett er forskjellige (Røvik bruker ”faktisk ulikhet” som begrep), transformeres til det Røvik betegner som virksomheter med ”opplevd likhet”.
Når mange og til dels svært ulike virksomheter likevel utvikler felles organisasjonsidentiteter, vil noen organisasjonsutviklingsideer mer enn andre, få stor oppmerksomhet. Mål- og resultatstyring som organisasjonsutviklingsidé; i et offentlig perspektiv også betegnet som New Public Management, er en slik organisasjonsutviklingsidé, og har fått et stort nedslagsfelt fordi politiske nivåer har besluttet at offentlige virksomheter skal kunne identifiseres som likeverdige med virksomheter i privat sektor.

I et analytisk perspektiv betyr det at skolen som organisasjon blir oppfattet på en måte av politikere og på en annen måte av lærerprofesjonen. Ett hovedanliggende i denne artikkelen er at mål- og resultatstyringssystemet har fått utvikle seg fra sin spede begynnelse på 1990 tallet gjennom St meld nr 37 (1990-91) Om styring og organisering i utdanningssektoren, til det vi i dag kaller for Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), fordi politisk nivå oppfatter skolen som organisasjon tilnærmet lik andre virksomheter, mens lærerprofesjonen oppfatter skolen som et lærende fellesskap mellom skolelederne, lærerne og elevene; forankret i Opplæringslovens formålsparagraf, og ganske ulik de fleste andre virksomheter i samfunnet.

Konflikten mellom disse to forståelsene er tydelig, men politikernes orientering mot forståelsen av ”opplevd likhet” har siden 1990 vært vinneren. Hvorfor det?
Det har ikke vært noen ting i veien med lærerprofesjonens argumentasjoner, deltakelser i debatter, forskningsforankring eller retorikk i saken. Heller ikke engasjementet. Men likevel.

Reklamer

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Jobber tidvis som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s