Effekten av målstyringssystemer i utdanningssektoren

Stortingsmeldingen Meld.St. 28 Fag–Fordypning–Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, er den politiske oppfølgeren av Ludvigsenutvalgets innstillinger, og det politiske dokumentet som sterkest angir retning på utviklingen av fremtidens norske skole.

Meldingen har et bredt kunnskapsgrunnlag, og drøfter vesentlige sider ved dagens og morgendagens skole. En av pillarene i det brede kunnskapsgrunnlaget i meldingen er Ludvigsenutvalgets innstillinger og påfølgende høringsrunder. En annen er alle evalueringene av innholdsdelen i Kunnskapsløftet som ble gjennomført i perioden 2006 til 2012 .

Selv om Meld.St. 28 i sin innledning poengterer at Kunnskapsløftet både er en innholdsreform OG en styringsreform, står det ikke noe om at de fem prinsippene i styringsreformen – klare nasjonale mål, kunnskap om elevenes læringsresultater i vid forstand, tydelig ansvarsplassering, stor lokal handlefrihet og et solid støtte- og veiledningsapparat – er evaluerte. Når læreplanen skal fornyes, må både innholdsdelen og styringsdelen evalueres, ellers uteblir en vesentlig pillar i kunnskapsgrunnlaget for fornyelsen av fremtidens skole. Det finnes trolig ikke mye kunnskap om effekten av målstyringssystemet som brukes i dagens norske utdanningssystem.

Internasjonalt finnes det til gjengjeld mye kunnskap om effekt av mål- og resultatstyringssystemer i utdanningssektoren. Den danske riksavisen Politiken hadde 14.april 2016 en artikkel om målstyringens virkninger blant annet i den danske folkeskolen. Avisen presenterer saken med overskriften ”Forsker: Målstyring virker mod hensikten”, og viser til Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning, KORA, sin forskningsrapport Review af resultatbaseret styring. Resultatbaseret styring på grundskole-, beskæftigelses- og socialområdet” , som ble publisert i april 2016.

Forskningsarbeidet, som rapporten er et resultat av, tok utgangspunkt i om og eventuelt hvordan helhetlige styringsmodeller virker effektivt mellom stat, regioner og kommuner i Danmark. Danskene kaller sitt helhetlige styringssystem for resultatbasert styring (RBS), og motivasjonen bak forskningsarbeidet var å få et samlet kunnskapsgrunnlag om effekten av RBS i dansk offentlig forvaltning (Østergaard Møller, 2016).

Seniorforsker Marie Østergaard Møller fra KORA, løfter i avisartikkelen spesielt om folkeskolen fram at I vores 60 studier er der forbløffende få, som viser positive effekter af resultatbaseret styring, men mange, som viser utilsigtede eller direkte negative konsekvenser” (Politiken, 2016).

I forskningsrapporten eksemplifiseres dette. Studier viser at de registrerte positive effektene av RBS typisk henger sammen med skolens mulighet til å oppnå et annet gode, som for eksempel adgang til øremerkede ressurser eller mindre monitorering og kontroll fra det nasjonale styringsnivået. Andre studier indikerer at skoledistrikter og lokale politiske nivåer manipulerer med måleredskapet som i siste instans definerer rammene for hvordan resultatene fortolkes. Flere av studiene finner også at det er en rekke ikke-intenderte konsekvenser forbundet med å bruke RBS, for eksempel at skolene i høyere grad arbeider for å unngå dårlig omtale framfor å arbeide for å fremme elevenes læring. Blant de studiene som rent faktisk måler på elevlæring, identifiseres en korttids-, men ingen langtidseffekt av RBS, viser rapporten (Østergaard Møller, 2016).

Målstyringssystemet i utdanningssektoren, slik vi kjenner det gjennom nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, har tilsynelatende fått dominere uten å bli utfordret av alternative styringssystemer. Men grunnlaget for alternative systemer finnes, og det blir lærerprofesjonens oppgave å løfte dem fram, slik at fremtidens skole utvikles og styres ut fra kunnskap om hva som virker best på elevenes læring.

Et av styringsgrunnlagene som finnes globalt, og som har levd et relativt anonymt liv i forhold til mange aktive mål- og resultatstyringssystemer, har sin opprinnelse i UNESCOs rapport om utdanning i det 21.århundre, ”Learning: The treasure within” (Unesco 1996).

Der presenteres ”The Four pillars of learning” for første gang. De fire pillarene i rapporten benevnes som Learning to know; Learning to do; Learning to be og Learning to live together”, og har et holistisk verdisyn på lærings- og et danningsperspektivet i utdanningen.

Zhou Nan Zhao, direktør på The International Center of Teacher Education, East-China Normal University, og rådgiver for den nasjonale kinesiske kommisjonen for UNESCO, konkluderer i en artikkel om The Four Pillars of Learning at de med sin holistiske tilnærming, utgjør et nødvendig grunnlag for å lykkes med fornyelse av nasjonale læreplaner.

Meld.St.28 er tydelig inspirert av tenkningen i The Four Pillars of Learning. En fornyet målstyringstenkning har derfor nå en enestående mulighet til å utvikling et målstyringssystem basert på det holistiske verdisynet som The Four Pillars of Learning representerer.

 

Kildehenvisninger

Meld.St.28 (2015-2016) Fag–Fordypning–Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Zhou Nan- Zhao. Four ‘Pillars of Learning’ for the

Reorientation and Reorganization of Curriculum: Reflections and Discussions http://www.ibe.unesco.org/cops/Competencies/PillarsLearningZhou.pdf

Østergaard Møller, M. Iversen, K og Normann Andersen, V. (2016) Review af resultatbaseret styring. Resultatbaseret styring på grundskole-, beskæftigelses- og socialområdet. København: KORA

Reklamer

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Jobber tidvis som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s