Fornyelse av målstyringssystemet – del 2

Dersom påstanden fra Sahlberg og Hasak om at ‘Big data’ was supposed to fix education. It didn’t” er valid, blir oppfordringen å fornye vårt eget målstyringssystem samtidig med fornyelsen av Kunnskapsløftet.

Forutsetningen for et alternativt målstyringssystem er at informasjonen må innhentes på en slik måte at dataene gir grunnlag for å se årsakssammenhenger. Utfordringene blir da å lage informasjonskanaler mellom skolene og kommune-/fylkeskommunenivået, og mellom kommune-/fylkeskommunenivået og Utdanningsdirektoratet som ivaretar det mangfoldige meningsinnholdet i smådata.

I denne kronikken utvikles forslag på en retning som et alternativt målstyringssystem kan utvikles i. Det er ikke et forslag på endelig innhold i et nytt system, og det bygger på kun to resultatmål – ett om skolens læringsmiljø, og ett om verdigrunnlaget formulert som skolens holistiske læringsarbeid.

Til gjengjeld presenteres noen underpunkter til hvert av de to resultatmålene, underpunkter som er begrunnet i tidligere artikler, og som danner utgangspunktet for innhenting av smådata.

Først om det ene resultatmålet, skolens læringsmiljø.

Et alternativt målstyringssystem må gi troverdig informasjon om målstrukturen på skolen. Det viktige er å få faktisk kunnskap om skolen er en prestasjons- og konkurranseorientert, eller lærings- og samhandlingsorientert skole.

Et område å skaffe til veie smådata på i denne sammenhengen, er å innhente informasjon om hva skolen anser og verdsetter høyest når det gjelder å utvikle elevenes selvverd. Bygges selvverdet først og fremst gjennom læringsprosesser eller gjennom læringsprestasjoner? Selvverdet er avgjørende for barns og unges motivasjon for læring.

Skolens bruk av formativ og summativ vurdering er en indikator på hva skolen anser og verdsetter høyest.

Et annet område som også omhandler skolens målstruktur er å innhente informasjon om elevenes mestringsforventninger.

Informasjon om hvilke oppgaver elevene velger å ta fatt på, hvor stor utholdenhet elevene mobiliserer i krevende oppgaver, om de velger å søke hjelp når de ikke finner veien videre selv, og om hvilke strategier for læring de velger å benytte seg av, er smådata om mestringsforventninger.

Et tredje område, elevenes selvregulerte læring, knyttes også tett på skolens målstruktur. Selvregulert læring er en aktiv prosess hvor elevene setter seg mål for læringen, der de vurdere læringsoppgavene, planlegger læringsaktivitetene, observerer sin egen læringsaktivitet, der de selv vurderer læringsresultatene og hva det leder til, og trekker slutninger om egen kompetanse og om videre arbeid.

En forutsetning for selvregulert læring er at skolene legger vekt på metakognisjon, eller det å lære å lære.

Informasjon om elevenes selvregulering kan hentes gjennom skolens vektlegging av metakognisjonsarbeidet.

Et fjerde område som gir smådata om skolens målstruktur er informasjon om hvilken vekting individualisert og fellesskapsorientert undervisning har. Læring i lag med andre og med hjelp av andre, skaper oftest de beste forutsetningene for læring.

Et femte område om skolens målstruktur er å gi foreldrene fortløpende informasjon om hva skolen jobber med, om hvorfor de jobber med det og om hvordan det jobbes individuelt og kollektivt i klasserommet. Det øker muligheten for foreldreengasjement, og foreldrenes engasjement for skolen er en indikator på skolens målstruktur.

En slik samling smådata om skolens målstruktur skaper grunnlag for å danne seg et bilde av, og trekke slutninger om resultatmålet ”skolens læringsmiljø”.

Spørsmål som angår skolens læringsmiljø må stilles både til elevene, lærerne og foreldrene. Da gis resultatmålet et grunnlag for å se årsakssammenhenger.

Det andre resultatmålet i et alternativt målstyringssystem, og et kjennetegn på kvalitet i skolen, er skolens verdigrunnlag – her betegnet som det holistiske læringsarbeid.

Et alternativt målstyringssystem må gi troverdig informasjon om hvordan skolene lykkes med sitt brede samfunnsoppdrag, hvordan verdigrunnlaget tydeliggjort i formålsparagrafen og læreplanen, blir fulgt opp.

Et første steg på veien er å bygge sterke profesjonsfellesskap på skolene, og etablere profesjonsnettverk mellom skoler. Og det kan et alternativt målstyringssystem innhente smådata om, vurdere, og se årsakssammenhenger i.

Et annet steg på veien mot å få informasjon om resultater på skolens holistiske lærings- og danningsarbeid er å ta utgangspunkt i formålsparagrafen, hovedinnretningen i Meld.St.28 Fag–Fordypning–Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, og det som blir ny generell del av læreplanen. Dokumentenes vektlegging av dybdelæring, og den breie kompetanseforståelsen er sentrale indikatorer på skolens arbeid med å følge opp verdigrunnlaget.

Målstyringssystemer påvirkes av internasjonale trender, og et alternativt målstyringssystem må også ha en internasjonal preferanse. Derfor blir et tredje steg på veien å bli influert av det globale perspektivet på holistisk lærings- og danningsarbeid som uttrykkes i UNESCOs Four Pillars of Learning – Learning to know; Learning to do; Learning to be og Learning to live together.

Nåværende prestasjonsorienterte målstyringssystem er innrettet etter stordata målinger, som i liten grad gir årsakssammenheng. For å lykkes med fornyingen av Kunnskapsløftet, og for å ha redskaper til å utvikle kvaliteten i framtidens skole, må dagens målstyringssystem også fornyes, og preges av et datagrunnlag som gir reelle årsakssammenhenger. Det gir igjen grunnlag for kvalitetsutvikling av skolen både lokalt og nasjonalt.

 

Dette ble det siste av mine fem bidrag denne våren til å tenke alternativt om målsstyringssystemer. Artiklene har også stått i bladet Utdanning. Lærere, skoleledere og utdanningsforskere oppfordres til følge opp med egne bidrag.

 

Kildehenvisinger:

Hargreaves, A. og Shirley, D. (2012). Den fjerde vei. En inspirasjon til endring i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk

Hattie, John. (2012). Visible Learning for Teachers. New York: Routledge

Meld.St.28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Opheim, V., Gjerustad, C. og Sjaastad, J. Rapport 23/2013 Jakten på kvalitetsindikatorene. Oslo: NIFU

Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2013b). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget

Utdanningsforbundets temanotat 4/2013: ”Målstyring eller styring etter mål – utfordringer og muligheter”. Oslo

Østergaard Møller, M. Iversen, K og Normann Andersen, V. (2016) Review af resultatbaseret styring. Resultatbaseret styring på grundskole-, beskæftigelses- og socialområdet. København: KORA

Opplæringsloven                                    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Small Data Group https://smalldatagroup.com/2013/10/18/defining-small-data/

Utdanningsdirektoratet http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Ovrige-forfattere/Evaluering-av-Nasjonalt-kvalitetsutviklingssystem/

Washington Post                          https://www.washingtonpost.com/news/answer-sheet/wp/2016/05/09/big-data-was-supposed-to-fix-education-it-didnt-its-time-for-small-data/

Zhou Nan- Zhao. Four ‘Pillars of Learning’ for the

Reorientation and Reorganization of Curriculum: Reflections and Discussions http://www.ibe.unesco.org/cops/Competencies/PillarsLearningZhou.pdf

Reklamer

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Jobber tidvis som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s