Den medvirkende og læringsaktive eleven – Høringssvar til ny generell del

Høringsutkastet til ny generell del har i store trekk en verdiforankring som støttes, fordi innholdet er tett knyttet opp til formålsparagrafen, og til sentrale deler av innholdet i Mld.St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse.

For å gjøre det enklere for lærere og skoleledere å ta i bruk ny generell del i undervisning og skoleutvikling, trenger den å komme i en bedre språkform. Den må komme i en redigert og spisset utgave for blant annet å unngå ikke-intenderte og unødvendige gjentakelser, og den må tydeliggjøre det doble oppdraget som formålsparagrafen har gitt skolen (Thomas Dahl m.fl, 2016) – å utdanne elevene for livet og å utvikle kompetanse for samfunnet. [1]

Mitt bidrag i høringsrunden er å anbefale at den medvirkende og læringsaktive eleven, forankret i en sosial kognitiv læringstradisjon[2], blir ”.. det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen”.

Ved å gjøre elevmedvirkning og den læringsaktive eleven til et sentralt punkt for pedagogisk praksis i skolen, vil ny generell del etter mitt syn skape et tydelig, et nødvendig og et avgjørende pedagogisk grep for utvikling av framtidens skole.

Der er ikke ny generell del ennå. Den læringsaktive eleven; den medvirkende eleven savnes i høringsutkastet. Riktignok berører høringsutkastet elevmedvirkning i avsnittet om et inkluderende læringsmiljø, men formuleringene der har etter mitt skjønn en passiv tilnærmingen til elevmedvirkning – Skolen skal bidra til at elevene utviser dømmekraft..”, ”Alle elever skal lære å ta ansvar..”. I ny generell del er det behov for formuleringer som gjør eleven til subjekt i egen læring; til en læringsaktiv og medvirkende elev.

Høringsutkastet har for mange formuleringer om eleven som følger et elevsyn tilsvarende det som uttrykkes i gjeldende nasjonale læreplan. Dermed opprettholdes, slik den i stor grad gjør i LK06, eleven mest som et objekt for læring; i denne sammenheng forstått som at elevene i læringssituasjonene tar i mot, blir påvirket av, blir utfordret til, mm. Med andre ord gir høringsutkastet uttrykk for en lite medvirkende elev i læringssituasjonene.

Noen utvalgte eksempler fra høringsutkastet vil forhåpentligvis vise hva jeg sikter til. I høringsutkastet står det f.eks. at Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg..”, ” De skal forberedes til..”, ” Skolens oppgave er å støtte hver elev..”, ”Opplæringen skal sikre at elevene blir..”, ” Gjennom opplæringen skal elevene få..”, ”Opplæringen skal bidra til at elevene blir..”, ” Elevene skal motiveres til..”. (Utfyllende samling av eksempler fra høringsutkastet følger som Vedlegg 1)

Kanskje er det språkføringen her som skaper inntrykk av at eleven først og fremst er objekt for læring? Kanskje er ikke den medvirkende og læringsaktive eleven ferdigvurdert som et grunnsyn for pedagogisk praksis i framtidens skole?

Elever ønsker i avgjørende grad å være medvirkende; å gi selv, påvirke, eller bidra aktivt til egen og felles læring (Se vedlegg 2, om canadiske videregående skoleelevers uttrykte forventninger til skolen, og vedlegg 3, som egenerfart eksempel på hva en fersk førsteklassing vil bidra med).

Ny generell del i framtidens skole bør derfor i tekstform forutsette et pedagogisk grunnsyn som tar utgangspunkt i eleven som et medvirkende og aktivt subjekt i egen læring.

 

Del 2    “Be prepared to be surprised”

Sitatet er hentet fra den new zealandske utdanningsforskeren John Hatties bok ”Visible learning” (2009). Setningen står som en oppfordring til lærerne og skolelederne om å ta elevenes allerede tilegnede førkunnskap, forståelse, motivasjon, evne og nysgjerrighet, på et større alvor enn det han fant i syntesen av metastudiene.

Hattie viser dessuten i den sammenhengen til at metastudiene avdekket en tendens til at elevene lærer det de kan fra før! Underforstått – elevene kan mer og vil mer enn det lærerne og skolelederne antar og/eller forventer av dem.

Fra et helt annet ståsted, og med en helt annen begrunnelse, påviser Barneombudets fagrapport ”Uten mål og mening” fra 2017, at også elever med behov for spesialundervisning savner at deres førkunnskap, forståelse, motivasjon, evne og nysgjerrighet, blir tatt på alvor i skolen. Fagrapporten gjør den manglende elevmedvirkningen[3] i skolen til et sentralt poeng.

Som hos Hattie handler elevmedvirkning i fagrapporten om elevers mulighet til daglig innflytelse på sin egen læring.

I den sosial kognitive teorien hos Bandura brukes begrepene ”mestringsforventning”[4] (self-efficacy) og det å være ”agent i eget liv” [5] om hvordan lærere og skoleledere møter, forstår og tar i bruk elevenes allerede tilegnede førkunnskap, forståelse, motivasjon, evne og nysgjerrighet.

Skaalvik og Skaalvik (2015) skriver at elevenes egne forventninger om mestring har betydning for de valgene de gjør; for den innsatsen de yter og for den utholdenheten de har når skoleoppgavene utfordrer dem. Et annet ord for denne delen av elevmedvirkning er det engelske ordet resilience”. Det nettbaserte Oxford Living Dictionaries definerer “resilience” som “the capacity to recover quickly from difficulties; toughness”. På norsk ofte oversatt som motstandsdyktighet – i forståelsen det å tåle og mestre motgang.

Det å være ”agent i eget liv”, i betydningen å være motivert for å styre sitt eget liv, er et sentralt premiss i sosial kognitiv teori, skriver Skaalvik og Skaalvik (2015). Mennesket, inkludert eleven, er både motivert for og har evne til å bli agent i eget liv, hevder Bandura.

Ved å kople elevens egne mestringsforventninger – der den medvirkende og læringsaktive eleven er utgangspunktet – sammen med det å utdanne elevene for livet, der utgangspunktet er at elevene sterkt ønsker å være ”agent i eget liv”, så gjøres eleven til subjektet i egen læring. Dit må ny generell del komme for å få betydning for utvikling av framtidens skole.

Min forståelse er at det er god forskningsmessig og lovmessig dekning for å vektlegge den medvirkende og læringsaktive eleven i ny generell del. I formålsparagrafen er det uttrykt slik: ”Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.” Dei skal ha medansvar og rett til medverknad”, og ” Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst”.

Dette må språket i ny generell del uttrykke klart. Derfor foreslår jeg at ny generell del enten utvider innholdet i det eksisterende avsnittet 2.5 Å lære å lære til også å omhandle elevmedvirkning og læringsaktiv elev; eller at ny generell del får et eget avsnitt som spesifikt omhandler elevmedvirkning og læringsaktiv elev (som veldig gjerne kan knytte elevmedvirkning med selvregulert læring); eller så kan høringsutkastets mange formuleringer der elev nå er et læringsobjekt skrives om, slik at eleven blir det naturlige subjektet i egen læring.

 

Vedlegg Høringssvar Ny overordnet del

 

Kildehenvisninger:

John Hattie. (2009) Visible learning – A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge

Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2013b). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget

Skaalvik, E.M  & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring. Oslo: Universitetsforlaget

 

Nettsteder:

Barneombudet (2017) Uten mål og mening. Hentet fra

http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2017/03/Bo_rapport_enkeltsider.pdf

Dahl, T. M.fl (2016) Om lærerrollen. Hentet fra

https://www.regjeringen.no/contentassets/17f6ce332c47437c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Federici og Skaalvik (2015) Prestasjonspresset i skolen. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/prestasjonspresset-i-skolen/

Oxford Living Dictionaries. Hentet fra

https://en.oxforddictionaries.com/definition/resilience

Sørreime (2016) Elevmedvirkning i et målstyringssystem. Hentet fra https://oso3003.wordpress.com/2016/05/11/elevmedvirkning-i-et-malstyringssystem/

 

[1] Dokumentet om lærerrrollen, kap. Lærerrollen og lærerprofesjonen.

Skaalvik og Federici (2015) uttrykker det på en litt annen måte. De sier at skolens viktigste oppgave, slik de vurderer det, er å ruste elevene for framtida, å utvikle selvstendighet og å fremme evne til å styre sitt eget liv. Det ligger tett opp til det Bandura (2006) betegner som «human agency» (å bli agent i eget liv)

Det krever at skolen stimulerer elevenes motivasjon, evne til å sette seg mål, til å planlegge arbeidet og til å vurdere sitt eget arbeid.

 

[2] Teorien er utviklet av den amerikanske professoren og psykologen Albert Bandura, fra 1977 til 2012. Teorien tar opp i seg tanker fra sosial læringsteori, men er en mer omfattende og helhetlig teori om læring, forventning om mestring, motivasjon og regulering av egen atferd (Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.46)

 

[3]Barneombudet er bekymret for at skolen ikke etterlever plikten til å la elevene medvirke i opplæringen. Elevene forteller at de ikke får medvirke i viktige avgjørelser. Store deler av hverdagen deres er bestemt på forhånd, og de fleste ser ikke hvordan de skal spille en rolle i dette. Disse barna har førstehåndskunnskap om sine egne begrensninger og utfordringer. Derfor er det ekstra viktig at de blir involvert. Noen ganger er det også de helt enkle tingene som kan hjelpe dem til en bedre skolehverdag.” (Fra fagrapporten ”Uten mål og mening”, 2017, s.45)

 

[4] Forskning viser systematisk at elever som har høye mestringsforventninger, ser større verdi av å arbeide med skolefagene, yter høyere innsats i skolearbeidet, viser større engasjement og er mer utholdende når de møter utfordringer (Bong & Skaalvik, 2003; Schunk & Mullen, 2012). Derfor viser forskningen også en klar sammenheng mellom mestringsforventninger og faglige prestasjoner. Forskning viser sågar at elevenes mestringsforventninger predikerer deres prestasjoner på skolen sterkere enn evnetester gjør (Bandura, 1997).

Mestringsforventninger styrer langt på vei også valg av aktiviteter (Bandura, 1997; Pajares & Miller, 1995). Det viser seg for eksempel i karrierevalg og i videregående skole, når elevene gis mulighet til å velge fag og linjer (Betz & Hackett, 1983).

(Hentet fra Skaalvik og Skaalvik, Motivasjon for læring, 2015)

 

[5] En elev fungerer som ”agent i eget liv” når eleven setter seg egne mål, vurderer hva som skal til for å nå målet, vurderer egen kompetanse for å nå målet, vurderer hvilke kunnskaper og ferdigheter en trenger å lære, planlegger (lærings)arbeidet og legger en strategi for det, gjennomfører arbeidet, overvåker og reflekterer over prosessen, og vurderer resultatet

I dette ligger kimen til teori om selvregulering og selvregulert læring.

(Fra Skaalvik og Skaalvik, Skolen som læringsarena, 2013)

 

Reklamer

Om Øyvind Sørreime

Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Jobber tidvis som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Bilde | Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s