Koronakrisen endrer samfunnet

Koronakrisen har på kort tid endret betingelsene for samfunnsutviklingen. For øyeblikket handler det selvsagt mest om å minimalisere smitte, sykdom og død. Innen kort tid handler det også mye om å demme opp for en samfunnsøkonomisk kollaps. Samtidig er mange allerede i gang med å tenke seg hvordan samfunnet skal orientere seg etter koronakrisen.

Thomas Hylland Eriksen er en av dem. Han skriver i en NRK-kronikk at «Noe godt kan komme ut av krisen, men det forutsetter de riktige valgene». Anliggendet hans er at erfaringene fra koronakrisen kan brukes til noe konstruktivt. Og han tenker spesielt på muligheter for å løse klimakrisen.

Klaus Mohn, rektor på universitetet i Stavanger, gir i Stavanger Aftenblad uttrykk for at «Krisa i dag kan ende opp med å endre tankesett, verdisett og levesett – for alltid», og ser for seg at «Me kan ende opp med å tenke annleis om globalisering, økonomisk vekst og materiell framgang».

«This storm will pass. But the choices we make now could change our lives for years to come», skriver Yuval Noah Harari i Finacial Times om samfunnsvirkningene av koronakrisen. Forberedelsene til et liv etter koronakrisen vil kreve store valg. Vi må, hevder han, ta stilling til om tillit og globalt samarbeid skal prege samfunnet, eller om vi da vil akseptere mer overvåking og egoisme.

Felles for Hylland Eriksen, Mohn og Harari er en forventning om at samfunnet er endret etter koronakrisen. De utfordrer oss til allerede nå å påvirke den kommende samfunnsutviklingen. Den tilnærmingen deler jeg.

Regjeringen har valgt et styringsgrunnlag for bekjempelse av koronaviruset som baseres på en gjensidig tillit mellom de og oss. Det er et kraftfullt styringsgrunnlag. Da skolen ble stengt, endret skoleledere og lærere umiddelbart skolen fra å være analog til å bli digital. Det er et godt eksempel på hva et tillitsbasert styringsgrunnlag positivt kan resultere i. Likevel er det usikkert om styringsgrunnlaget framover blir tillitsbasert.

Indirekte oppfordrer Hylland Eriksen, Mohn og Harari alle de av oss som ønsker en samfunnsutvikling etter koronaen bygd på et tillitsbasert styringsgrunnlag til å gi tydelig uttrykk for det, nå. Jeg ønsker at et kraftfullt og tillitsbasert styringssystem skal prege samfunnsutviklingen også etter at koronakrisen er over.

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Har hatt oppdrag som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Skrevet boka Tillit og styring i skolen, som ble utgitt på Cappelen Damm Akademisk i januar 2020 Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s