Uro i Sandefjordskolen

Sandefjord kommune besluttet i 2011 å innføre en resultatorientert målstyringsmodell i skolen, og begrunnet det blant annet med at elevenes resultater, blant annet på nasjonale prøver, ikke ble vurdert som gode nok. Kommunenesektorens organisasjon, KS, hadde på det tidspunktet publisert policydokumentet «Kom nærmere», et dokument som ettertrykkelig understreket betydningen av skoleeiers ansvarsstyring. KS utdypet ansvarsstyringen både i sin skoleeierstrategi og i sitt program om den gode skoleeier. Forventningen i KS var at skoleeier tar aktiv styring av kvalitetsutviklingen i skolen. Handlekraft, aktivt skoleeierskap og styringsdialog ble kjernebegreper i skoleeierstrategien. Samtidig minnet KS skoleeierne om at styringen skulle forankres i skoleeierverdiene «åpen dialog», «gjensidig tillit» og «gode relasjoner» mellom partene på alle nivåer. 

Sammen med en egen rapport fra konsulentfirmaet PwC (om vurdering av Sandefjord kommunes ressursbruk til ledelse og administrasjon i skolene og den sentrale skoleadministrasjonen), utgjorde dette en sentral del av beslutningsgrunnlaget for innføring av den resultatorienterte målstyringsmodellen i Sandefjord kommune. 

Innføringen skapte umiddelbart uro i Sandefjordskolen, og etter hvert også i skoleNorge. Aftenpostens daværende redaktør, Per Anders Madsen, skrev i 2014 blant annet dette om den pågående læreruroen i Sandefjordskolen: «Når denne saken sprengte småbyrammene og fikk nasjonal oppmerksomhet, så skyldes det ikke bare at de ansvarlige i Sandefjord var ukloke nok til å true med oppsigelser (av to lærere, min anm.). Sandefjordsaken løfter frem spørsmål som alle med et forhold til norsk skole er opptatt av. Hva slags utslag kan målstyringen i skolen egentlig få? Hvordan drives det arbeidet kunnskapsdepartementet kaller kvalitetssikring? [….] En slik aktivitetsstyring kommuniserer mistillit til dem som gjør den pedagogiske jobben og sitter med det daglige ansvaret, lærerne».

Flere debattinnlegg i Sandefjords Blad denne våren tyder på at det fortsatt er uro i Sandefjordskolen, og at uroen kan knyttes til KS skoleeierverdier Åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner mellom partene på alle nivåer. Lærerprofesjonalitet, tillit og ytringsfrihet har vært stikkord i den pågående debatten der. 

Noe av uroen i Sandefjordskolen knyttes etter min forståelse til at Sandefjord kommune, som ville bli en handlekraftig og styringsaktiv skoleeier, baserte innføringen av en resultatbasert målstyringsmodell på premisser fra styringsdokumenter som ikke var gode nok i møtet med praksisnivået. Sandefjord kommune valgte å ansvarliggjøre rektorene ut fra KS’ begreper ansvarsstyring og forventningsbasert styringsdialog. I Sandefjord, som i mange andre kommuner, betydde det at rektor gjennom delegert fullmakt fikk hele ansvaret for både skolens faglige resultater, personaldisponering og økonomiforvaltning. Og selvsagt for elevenes læringsutbytte. Gjennom denne delegerte fullmakten ble rektorene dermed knyttet tett til skoleeiernivået.

Avdelingslederne på skolene fikk også personalansvar og resultatansvar, samt ansvar for faglig oppfølging og pedagogisk utviklingsarbeid, for sin avdeling, og de ble dermed knyttet tett til rektor. Styringslinjen fra skoleeier til skoleleder var dermed etablert. Ved å knytte rektorene tett til skoleeiernivået oppnådde Sandefjord kommune dermed å styrke skoleledernes lojalitet oppover i systemet.

Fundamentale premisser i beslutningsgrunnlaget sviktet, slik jeg ser det, selv om så tunge aktører som KS og PwC hadde utformet dem. De sviktet fordi de var ensidige og underkommuniserende i sitt innhold, og de sviktet fordi de ikke ble anerkjent og fikk tilslutning fra flertallet i Sandefjordskolen – lærerne. Grunnlagsdokumentene i Sandefjord var ikke gode nok. 

Grunnlagsdokumenter skal legge føringer i sitt innhold. Føringene i et ryddig grunnlagsdokument forankres i forskning og fakta. De framstår derfor til et visst nivå som faktabaserte dokumenter. Utvalget av forskning og faktakunnskapsgrunnlaget i grunnlagsdokumenter – og anvendelsen av dem er de kritiske faktorene. Dersom forsknings‐ og faktautvalget er ensidig, blir gyldigheten i dokumentet svak. Og motsatt, dokumenter som søker å balansere fakta som underbygger det man ønsker å legge føringer på, med forskning som antyder andre løsninger og dermed nyanserer føringene i dokumentet, vil øke gyldigheten. Et grunnlagsdokuments tyngde, troverdighet og tillitsbyggende effekt vil kort sagt styrke seg på å drøfte usikkerheter i egne føringer og premisser.

Jeg vurderer KS’ rapport «Kom nærmere» som et grunnlagsdokument som mangler noen av disse forsknings‐ og faktanyansene. Det samme gjelder for KS’ programdokument om den gode skoleeier. Det er eksempelvis en vesentlig svakhet ved føringene i programdokumentet om den gode skoleeier at vurdering av kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen bare knyttes til læringsresultater i lesing, skriving, regning og de andre grunnleggende ferdighetene. Det skaper distanse mellom skoleeier‐ og praksisnivået. Skolens ledere og lærere har et langt bredere syn på hva kvalitetsutviklingsarbeidet dreier seg om. Det synet er forankret både i opplæringslovens formålsparagraf og i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Programdokumentet Den gode skoleeier drøfter heller ikke forholdet mellom det KS beskriver som en handlekraftig og styringsaktiv skoleeier, på den ene siden, og føringen om at kvalitetsutviklingsarbeidet må skje gjennom samhandling mellom partene, på den andre siden. Eller mer presist – dokumentet til KS tar for gitt at styringsdialogen vil passe inn som metode når man skal få til en samhandling mellom politikk, administrasjon og profesjon – uten å problematisere metodevalget. Fordi det er ulik forståelse hos skoleeier og skolenivå om hva som danner et gyldig kunnskapsgrunnlag å basere kvalitetsutvikling på, er styringsdialog trolig ikke en godt egnet metode for å fremme samhandling. Kvalitetsutviklingsarbeidet omfatter mye mer enn måling av resultater på prøver, tester og undersøkelser som knyttes til elevenes læringsresultater i de grunnleggende ferdighetene, altså til de kunnskapsbaserte premissene som KS allerede har lagt i programdokumentet sitt.

Dersom kvalitetsutviklingsarbeidet snevres inn til kun å gjelde samhandling om styringsdata, har det allerede oppstått en ubalanse, en ovenfra‐og‐ned‐orientering, i samhandlingen mellom myndighetsnivåene og praksisnivået. Å lykkes med elevenes læring forutsetter en fruktbar samhandling, et gjensidig avhengighetsforhold og en balanse mellom myndighetsnivåene og praksisnivået. Samhandling forutsetter gjensidig respekt og tillit, også når forståelsen av samfunnsmandatet oppfattes og praktiseres ulikt av myndighetsnivået og skolenivået. Styringsdialog basert på resultatmålinger og et smalt utvalg av forskning alene er verken egnet til å etablere eller å vedlikeholde en slik samhandling. Og det er i dette perspektivet jeg mener at innføringsplanen for den resultatorienterte målstyringsmodellen i Sandefjord kommune bygde på sviktende premisser.

Erfaringer fra praksisfeltet – uroen i Sandefjordskolen er ikke enestående – tyder på at en av svakhetene i skoleeieres innføring av skoleeierstrategi ser ut til å være at skoleeiernes egen kompetanseheving, eller kapasitetsbygging, om man heller vil bruke det begrepet, ikke får avgjørende betydning for undervisningspraksisen ute på skolene. Og at innføring av et styringssystem basert på sviktende premisser har små muligheter til å bli et godt egnet styringssystem. Forklaringer kan være at den kunnskaps‐ og forskningsbaserte tilnærmingen gjøres for smal, at data fra mål‐ og resultatstyringssystemet blir tolket ulikt på skoleeier‐ og skolenivå, at oppfølgingstiltak som får betydning for elevenes læring og danning, ikke er så opplagte som datagrunnlaget alene skulle tilsi, og at skolenivået ikke tidlig nok trekkes med som likeverdig part i forberedelsene av et kvalitetsutviklingsarbeid. Slike forklaringer peker mot en mulig endringsuvilje hos de som gir et mål‐ og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem legitimitet, og som lykkes i å opprettholde kvalitetsvurderingssystemets normer og verdier. For, det burde uroe myndighetsnivåene at forskningsfeltet til dels har sterke indikasjoner på at det mål‐ og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystemet med sine nasjonale og lokale tillegg ikke ser ut til å ha ført til en mer åpen dialog, økt gjensidig tillit og gode relasjoner mellom partene på alle nivåer. På vegne av elevene uroer det i hvert fall lærerne i Sandefjordskolen, fortsatt.

Bakgrunnsstoffet til denne artikkelen er hentet fra boka «Tillit og styring i skolen» (2020). Cappelen Damm Akademisk.

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Har hatt oppdrag som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Skrevet boka Tillit og styring i skolen, som ble utgitt på Cappelen Damm Akademisk i januar 2020 Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s