Valg 2021 – Tillitsreform

Venstresiden lover en tillitsreform i skolen. Det krever at de holder fingra av fatet, mener lærere og eksperter.

Sandefjord-læreren Marius Andersen, tidligere rektor i Stavangerskolen Øyvind Sørreime, professor Eirik J. Irgens og Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde kommenterer tillitsreformforslaget. Teksten under er mitt bidrag. Hele reportasjen ligger her.

Mathilde Tybring-Gjedde: -I mine øyne har tillitsreformen null innhold. Flere ganger har jeg etterspurt hva de skal gjøre bortsett fra å fjerne kartleggingsprøver og nasjonale prøver, men jeg får ikke noe svar.

Profesjonalisering og handlingsrom

Det får heller ikke Øyvind Sørreime, den tidligere skolelederen og forfatteren av boken «Tillit og styring i skolen». To ganger har han sendt en e-post til Ap-politikere med spørsmål om reformens innhold. Uten å få konkrete svar.

– Jeg blir ikke helt klok på denne reformen, innrømmer han.

– Så langt har det jeg har hørt vært litt overflatisk. Men samtidig opplever jeg at Ap, SV og Senterpartiet fremmer en positiv holdning til at skoleledere og lærere skal få bestemme mer, og det er et viktig signal.

Sørreime har tjue år bak seg som rektor i Stavanger-skolen. Han legger ikke skjul på at han gjennom hele sin karriere har vært kritisk til det han mener er en for stram mål- og resultatstyring.

– Det såkalte «PISA-sjokket» fra tjue år tilbake i tid innledet en periode med omfattende bruk av testing i skolen, blant annet med innføringen av nasjonale prøver. Men testingen har ikke hatt noe å si for kvaliteten. Resultatene nå er på samme nivå som de var i år 2000. Med andre ord: Kunnskapsløftet er ikke innfridd. Og skal vi lykkes, må det være skolelederne og lærerne som tar styringen, sier han.

– Venstresiden sier at de skal redusere antall tester og fjerne rapportering som stjeler tid fra lærernes arbeid. De er helt riktig at dette er kontrollfunksjoner som reduserer tilliten til lærerne, men å fjerne dem er ikke nok. Politikerne og skoleeierne må gi skoleledere og lærere rammevilkår og handlingsrom som gjør dem i stand til å profesjonalisere seg innenfra.

Det sistnevnte krever en forklaring:

– Det betyr at lærere og skoleledere må reflektere over sin egen praksis i fellesskap. De må evaluere seg selv og sine metoder, diskutere erfaringene de gjør seg og bruke relevant forskning, og justere praksisen sin deretter. En betingelse er også at de formidler hva de gjør, hvordan og hvorfor, skoleeiere og foresatte. Da profesjonaliseres lærerne og tilliten bygges, sier Sørreime.

– Mangler lærerne tillit i dag?

– Regjeringen sier at de har tillit til dem. Men jeg mener at det dreier seg om at de har tillit til at de følger systemet, mer enn at de har tillit til dem som fagpersoner.

– Hvor mye skal den enkelte lærer få bestemme?

– Å vise noen tillit vil si å gi fra seg makt og utsette seg for risiko. Det betyr at myndighetene velger å stole på at skoleledere og lærere har den etiske bevisstheten og høye fagligheten som skal til for å øke elevenes læringsutbytte, men det betyr ikke at de skal slippes løs så de kan gjøre det de vil. Profesjonalisering innenfra krever også tydelige forventninger og forpliktelser.

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Har hatt oppdrag som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Skrevet boka Tillit og styring i skolen, som ble utgitt på Cappelen Damm Akademisk i januar 2020 Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s