Tillegg til innspill 2
Der Harari i historisk sammenheng bruker folks anerkjennelse og tilslutning som kjennetegn på legitimitet og tillit til et styringssystem, tar Bourdieu begrepet sosialt felt i bruk for å vise at et styringssystems legitimitet også er sammenvevd av tillits‐ og maktmekanismer. Sosialt felt hos Bourdieu er sosiale mønstre som ikke kan beskrives ved hjelp av vanlige sosiologiske begreper som struktur, organisasjon eller nettverk. Sosialt felt er altså ingen fast organisert gruppe, et styre, et utvalg eller en samling av medlemmer i et møtelokale. Begrepet sosialt felt betyr at en sak av betydning påvirkes av mange aktører i ulike posisjoner og med ulike motiver. I utdanningssektoren har vi mange aktører i ulike posisjoner og med ulike motiver. Skoleledere, lærere, kommuneadministrasjon og kommunepolitikere er eksempler på det. Mobbing, karakterbasert skolevalg og leseferdigheter er eksempler på saker av betydning for aktørene. Styring av kvalitetsutvikling i skolen er også en slik sak. Aktørene innehar posisjoner i hele spekteret fra klasserom til departement.
Tillits‐ og maktperspektivet, dynamikken i det sosiale feltet det her er snakk om, ligger i at flertallet blant aktørene søker å reprodusere grunnverdiene i det innførte mål‐ og resultatbaserte styringssystemet, mens mindretallet søker å oppnå flertall for et annet – nemlig et tillitsbasert styringssystem.
Hararis kjennetegn på legitimitet er som nevnt anerkjennelse og tilslutning. Bourdieu utviklet i tillegg til begrepene tillits‐ og makt‐ mekanismer en forventning om respekt for deltakernes ulike verdier og normer som kjennetegn på legitimitet (Bourdieu, 1996). Det interessante i dette er at selv om motivet for å beholde og bruke makt i et sosialt felt knyttes tett til det å reprodusere gjeldende sett av normer og verdier, mener Bourdieu at den avgjørende dynamikken og tilliten i et sosialt felt ligger i at mindretallet fortsetter å kjempe for å vinne fram med sine normer og verdier (Broady, 1988). Dermed utfordres legitimiteten konstant.
Det vesentligste i Bourdieus sosiale felt er at deltakere tar med seg sine ulike motiver, verdier og normer. Habitus er Bourdieus begrep på den enkelte deltakers motiver, verdier og normer (Bourdieu, 1996). Ulike syn, ulike standpunkt og motstridende holdninger må være representert for at det skal være et sosialt felt. Ulikhetene oppfattes med andre ord som en forutsetning for et bærekraftig styringssystem, fordi ulikhetene genererer en nødvendig dynamikk (Engelstad, 1999). I politisk språk kalles det ofte for posisjon og opposisjon.
Implisitt betyr det da at et bærekraftig styringssystem i en bourdieusk forståelse blir legitimt når tillits‑ og maktperspektivet er akseptert, og der aktørenes ulike verdier og normer er representert. Det gir grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Og motsatt, styringssystemer som neglisjerer ulikheter og ikke anerkjenner dynamikken som en drivkraft i systemet, hemmer utvikling. Det sosiale feltet styring av kvalitetsutvikling i skolen forutsetter med andre ord at det må være plass til motstridende synspunkter og holdninger.
Kilde:
Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo. Cappelen Damm Akademisk
Ledelse og læring 