Samtidskontekst og legitimitet
Dagens styringssystem for kvalitetsutvikling i skolen, det nasjonale kvalitetsvurderingssystem, har blitt beskrevet som lite sammenhengende og uten tydelig avgrensing. Det har vært uenighet og ulike oppfatninger om kvalitetsvurderingssystemets formål, omfang og bruk av resultater.
Det kan tyde på at ulike prøver, verktøy og datakilder som ble innført i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet på ulike tidspunkt og med ulike begrunnelser og formål ikke har klart å matche den samtidskonteksten som har påvirket skolen siden det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført i 2004.
Her er noen eksempler på hva som har endret skolens kontekst etter 2004 (i ukronologisk rekkefølge):
– Ny og revidert læreplan i skolen, inklusiv Overordnet del, har endret konteksten vesentlig.
– Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, som ble lansert i stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og lærelyst i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017), der likeverdig partnerskap mellom skole, skoleeier og universitets‐ og høyskolesektoren, har endret konteksten.
– Erfaringene fra nasjonale satsinger som Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling, der betydningen av likeverdige partnerskap i en skolebasert kompetanseutvikling understrekes, har endret konteksten.
– Lærerprofesjonen har utviklet seg, ikke minst fordi mange skoleledere og lærere over tid har deltatt i og høstet erfaringer fra nasjonale skoleutviklingssatsinger som Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling.
– Lærerprofesjonen har utviklet seg ved at den i 2012 fikk sin egen profesjonsetiske plattform.
– Stadig flere lærere tar masterutdanning eller tilsvarende i sin grunnutdanning, og alle kommende lærere skal ha masterutdanning.
– Stadig flere skoleledere tar også masterutdanning i utdanningsledelse, endringsledelse og tilsvarende, for å møte elevenes, lærernes og samfunnets krav og forventninger om kvalitetsutvikling
– Stadig flere lærere og ledere topper sin praksiserfaring med faglig etter- og videreutdanning.
– Stadig flere skoler og skoleeiere gjør positive erfaringer med partnerskapsidéen i skoleutviklingssammenheng.
– Lærerspesialister, og tilsvarende roller, er på god vei inn i skolene.
– En stor lærerkonflikt i 2014, der et hovedkonfliktpunkt riktignok var knyttet til foreslåtte endringer i arbeidstidsavtalen, men som også ble en reaksjon på skoleeieres styring av skolen, endret også konteksten.
– Kunnskapsgrunnlaget i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalgets rapport «Om lærerrollen» (2016), har skapt en ny kontekst.
To sentrale spørsmål blir dermed stående:
– Er konteksten så mye endret at det nåværende kvalitetsvurderingssystemet er i utakt med den virkeligheten som de mest sentrale aktørene i skolen, lærere og skoleledere, står i, og
– Medvirker forskjellen mellom læreres og skolelederes norm- og verdigrunnlag, og norm- og verdigrunnlaget i det mål- og resultatstyrte kvalitetsvurderingssystem til å svekke legitimiteten?
Mitt svar er et forsiktig ja på begge spørsmålene. Det betyr for det ene at et endret system for kvalitetsutvikling i skolen stadig må tilpasses samtidskonteksten, og for det andre at myndighetenes norm- og verdigrunnlag i et endret system for kvalitetsutvikling i skolen må balanseres med lærerprofesjonens norm- og verdigrunnlag.
Poenget med dette innspillet blir da at et system for kvalitetsutvikling i skolen, som trenger legitimitet blant aktørene for å virke, oppnår det når det er utformet slik at det kan endres i takt med samtidskonteksten, og når det inneholder tilstrekkelig med profesjonsnære elementer til at aktørene, og skoleledere og lærere i særdeleshet, gjenkjenner sine egne normer og verdier i kvalitetsutviklingssystemet.
Kilde:
Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo. Cappelen Damm Akademisk
Ledelse og læring 