Hva er tillitsbasert styring?

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD, REDAKTØR I SKOLELEDEREN

– Jeg vil utfordre det mål- og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystemet som skolene styres etter i dag. Jeg mener at tillitsbasert styring egner seg bedre for kvalitetsutvikling av skolen. Det baserer seg blant annet på at skoleledere og lærere tar det kollektive profesjonsansvaret for kvalitetsutviklingen, sier Øyvind Sørreime.

– Det brede samfunnsoppdraget, nedfelt i formålsparagrafen i opplær­ingsloven og i Overordnet del i læreplanen, forutsetter endringer i styringssystemet.

Vi møter Øyvind Sørreime som har skrevet boka Tillit og styring i skolen. Sørreime driver nå enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Han har vært rektor på barnetrinn i over 20 år, har master i utdannings­ ledelse ved UiO, har vært utdanningspolitiker og har skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Vi nevner også at han er akkreditert som fasilitator for utdanningsprogrammet Open­to­Learn­ing, basert på Viviane Robinsons forskning.

MÅL- OG RESULTATSTYRING

Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjo­nale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål­ og resultatstyringsstankesett, det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM). Både det politiske, det administrative og de ansatte i skolen har måttet forholde seg til dette styringssystemet.

Sørreime sier at mange skoleledere og lærere i lang tid, og ofte forankret i forskningsstudier, har påpekt vesentlige svakheter og be­grensninger med systemet. – Fra mitt rektorståsted mener jeg at tillits­basert styring er et annet styringssystem enn det mål­ og resultat­baserte. Hovedforskjellen ligger i styringsgrunnlaget.

Hvorfor mener du at et mål- og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem er utilstrekkelig?
Sørreime har mye han vil ha sagt om dette, men konsentrerer seg om tre hovedpunkter i vår samtale.

– Det første jeg vil trekke fram er påliteligheten i datagrunnlaget. Det bygger i stor grad på kvantitative data fra undersøkelser, prøver og tester — og i mindre grad på de ansattes erfarings­- og forsknings­baserte kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget og styringen skjer med ut­gangspunkt i data fra kvalitetsvurderingssystemet. Og disse dataene brukes ofte som indikatorer på kvalitet, noe de ikke er ment å være. Feil bruk av data påvirker påliteligheten. Jeg mener at dette ikke gir et godt nok grunnlag for å planlegge og gjennomføre kvalitets­utviklingsarbeid.

– Det neste punktet er at disse dataene har et begrenset nedslagsfelt. De gir et for smalt bilde av hvordan skolen løser det brede samfunns­ oppdraget, og hvordan undervisningen utvikler elevenes læring og danning. En skoleleder har ansvar for alt dette.

– På det siste punktet vil jeg referere til Kjell Arne Røvik. Han kaller det mål-­ og resultatbaserte styringssystemet for en masteridé som har fått stor legitimitet og utbredelse – på tvers av sektorer og organisasjoner. Røvik snakker om en utvikling av felles organ­isasjonsidentiteter; organisasjoner som reelt sett er forskjellige, transformeres til det han betegner som virksomheter med opp­levd likhet. Det innebærer at det politiske nivået oppfatter skolen som tilnærmet lik andre virksomheter. Skolen med sitt oppdrag og verdigrunnlag oppfattes derimot av profesjonen som et lær­ende fellesskap mellom skoleledere, lærerne og elevene, forankret i formålsparagraf og læreplaner — og kan ikke likestilles med andre organisasjoner.

TILLITSBASERT STYRING

Boka er altså tenkt som et bidrag til å tenke alternativt og dreie sys­temet mer inn på skolens premisser. Innenfor et tillitsbasert styrings­system er styringsgrunnlaget først og fremst skolelederes og læreres erfarings­- og forskningsbaserte kompetanse. Smådata om elevenes læring, danning og utvikling blir viktig. En flytter tyngden fra store tall og overordnet nivå til skolenivå.

Et tillitsbasert styringssystem forutsetter en systemisk tillit på skolenivå som må utvikles. Det er for eksempel ikke gitt at forutset­ninger i et tillitsbasert styringssystem, eksempelvis lærerprofesjonens tillit til egen kompetanse, lærerprofesjonens tillit til utdanningsforsk­ningen, tilliten mellom lærere og elever, tilliten mellom skoleledere og lærere, og profesjonalisering innenfra som grunnlag for tillitsbasert kvalitetsutvikling i skolen, er på plass.

Sørreime sier han har fått sansen for å tenke styring like mye som ledelse. Styring innebærer å gi retning og ha et mer bevisst forhold til utviklingen, og er mest systemorientert.

— Så må en velge hva slags form for styring en vil vektlegge, og det er her jeg vil trekke fram tillitsbasert styring. Sentrale elementer i en tillitsreform, er slik jeg oppfatter det, å utvikle et mer fleksibelt regel­ verk å styre etter, og å gi fagfolk mer tid og tillit til å utføre arbeidet sitt.

Hva er viktig å tenke på i rollen som skoleleder?

– Det jeg vil trekke fram som viktigst er at det som skolelederen ut­trykker til personale eller foreldre, blir fulgt opp i handling. Det må være samsvar mellom det en uttrykker, og det en gjør. En skoleleder må modellere sin egen tillitsforståelse. Da bygges troverdighet. Det er viktig å gi stort handlingsrom til team og lærere – og det må være lov å gjøre feil. Uten en viss risiko – ingen utvikling.

– En leder må være tett på og være til stede der lærerne jobber – også i refleksjonsmøter. Ikke for å utøve kontroll og tilsyn, men for å få kunnskap om det en skal lede. En leder må legge til rette for at den ansatte kan utvikle sine personlige egenskaper. Så må skolelederen arbeide for å få aksept på skoleeiernivå – det vil gi et større handlingsrom.

GJENSIDIG AVHENGIGHET

Hva innebærer en tillitsreform?

– En vellykket tillitsreform i utdanningssektoren forutsetter at ut­ danningsmyndighetene og lærerprofesjonen i praksis viser en gjen­ sidig avhengighet av hverandre. Konkret betyr det at utdannings­ myndighetene gir skolene et stort nok lokalt handlingsrom, autonomi og metodeansvar; at de vedtar rammebetingelser på skolenivå som er tilstrekkelige for åoppfylle samfunnsoppdraget gitt i opplærings­ loven og læreplanen, at skoleledernes og lærernes kompetanseut­ viklingsmuligheter utvides, og at de aktivt bidrar til at styringsdata fra kvalitetsvurderingssystemet ikke anvendes feil.

– Tilsvarende forutsetter det gjensidige avhengighetsforhold­ et at skoleledere og lærere har utviklet et profesjonsfellesskap og en læringskultur som baseres på tillit til egen erfarings­ og forsknings­ baserte kompetanse og som utvikles gjennom jevnlig refleksjon og evaluering. Det forutsetter også at læringskulturen preges av en åpen­het som gjør at kritiske ytringer tas imot med takk, fordi kritikken skjerper profesjonaliteten, og som gjør at man åpent formidler sine styrker og svakheter, fordi en slik åpenhet skaper tillit i samfunnet.

– Å få på plass et gjensidig avhengighetsforhold mellom skoleeier og skole er en stor jobb, men når det er på plass har vi langt på vei et grunnlag for å lykkes med en tillitsreform i utdanningssektoren, tenker jeg. Skoleledere og lærere måutfordres til å formidle kunnskap om virk­ somheten sin utad – til foresatte, politikere og skoleeier. De må si noe om hvilke valg de har gjort – og virkningen av disse på undervisning og læring. Det er mange felt kvalitetsvurderingssystemet ikke dekker, for eksempel praktisk/estetiske fag, demokratiperspektivet, livsmestring, skaperglede, elevmedvirkning, etisk handlesett og miljøbevissthet.

Sørreime presiserer at han ikke er imot mål og tester. – Nasjonale prøver er solide og gode. De holder mål, men verdien devalueres når de i offentligheten blir brukt som kvalitetsvurderingsgrunnlag. Da blir de brukt annerledes enn de var laget for. De må nærmest følges opp av en bruksanvisning; spesielt om hva de ikke kan brukes til. Ansvarlige myndigheter må bidra med informasjon til mediene.

PROFESJONSUTVIKLING INNENFRA

Det regjeringsutnevnte ekspertutvalget bruker i rapporten Om lærerrollen de to begrepene profesjonalisering innenfra og profesjon­ alisering ovenfra. – Konklusjonen i rapporten synes å være at der hvor skoleledere legger til rette for at de ansatte får utnytte sine ressurser, vil de fleste ta ansvar og bruke sin profesjonalitet til å utvikle velfun­ gerende profesjonsfellesskap, og denne profesjonaliseringen innenfra er selve forutsetningen for å lykkes med å lage et læringsmiljø til barns beste, forklarer Sørreime.

Han sier videre at vi trenger et skoleeiernivå som har god kunnskap om hva som rører seg i skolen og er åpen for kompleks informasjon. Det må være en balanse mellom en myndighetspålagt profesjonaliser­ ing ovenfra og en skolebasert profesjonalisering innenfra. – Profesjon­ alisering innenfra handler blant annet om de autentiske mestrings­ erfaringene som skolen som organisasjon gjør, og som skolelederne og lærerne gjør i arbeidet med å øke elevenes læringsutbytte. Det foregår en refleksjon og evaluering av egen praksis.

Ordningen med DeKomp kan ses i lys av dette. Den desentraliserte kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i skolenes lokale behov og benytter seg av utviklingspartnere som kan bidra med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet.

Vil en tillitsbasert styringsform egne seg bedre til
å sikre kvaliteten i elevenes faglige og sosiale læring?
– Jeg tror det. Konklusjonen i boka jeg har skrevet, er at et tillitsbasert styringssystem i utdanningssektoren er et bedre egnet styringssystem for kvalitetsutvikling i dagens og morgendagens skole enn det mål­ og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystemet som skolene styres etter i dag. Jeg skisserer derfor avslutningsvis i boka et tillitsbasert system for kvalitetsutvikling i skolen. Det baserer seg på at skoleledere og lærere tar det kollektive profesjonsansvaret ved aktivt å bidra til en endelig ut­ forming av det. Det har jeg tillit til at lærerprofesjonen tar ansvaret for.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Koronakrisen endrer samfunnet

Koronakrisen har på kort tid endret betingelsene for samfunnsutviklingen. For øyeblikket handler det selvsagt mest om å minimalisere smitte, sykdom og død. Innen kort tid handler det også mye om å demme opp for en samfunnsøkonomisk kollaps. Samtidig er mange allerede i gang med å tenke seg hvordan samfunnet skal orientere seg etter koronakrisen.

Thomas Hylland Eriksen er en av dem. Han skriver i en NRK-kronikk at «Noe godt kan komme ut av krisen, men det forutsetter de riktige valgene». Anliggendet hans er at erfaringene fra koronakrisen kan brukes til noe konstruktivt. Og han tenker spesielt på muligheter for å løse klimakrisen.

Klaus Mohn, rektor på universitetet i Stavanger, gir i Stavanger Aftenblad uttrykk for at «Krisa i dag kan ende opp med å endre tankesett, verdisett og levesett – for alltid», og ser for seg at «Me kan ende opp med å tenke annleis om globalisering, økonomisk vekst og materiell framgang».

«This storm will pass. But the choices we make now could change our lives for years to come», skriver Yuval Noah Harari i Finacial Times om samfunnsvirkningene av koronakrisen. Forberedelsene til et liv etter koronakrisen vil kreve store valg. Vi må, hevder han, ta stilling til om tillit og globalt samarbeid skal prege samfunnet, eller om vi da vil akseptere mer overvåking og egoisme.

Felles for Hylland Eriksen, Mohn og Harari er en forventning om at samfunnet er endret etter koronakrisen. De utfordrer oss til allerede nå å påvirke den kommende samfunnsutviklingen. Den tilnærmingen deler jeg.

Regjeringen har valgt et styringsgrunnlag for bekjempelse av koronaviruset som baseres på en gjensidig tillit mellom de og oss. Det er et kraftfullt styringsgrunnlag. Da skolen ble stengt, endret skoleledere og lærere umiddelbart skolen fra å være analog til å bli digital. Det er et godt eksempel på hva et tillitsbasert styringsgrunnlag positivt kan resultere i. Likevel er det usikkert om styringsgrunnlaget framover blir tillitsbasert.

Indirekte oppfordrer Hylland Eriksen, Mohn og Harari alle de av oss som ønsker en samfunnsutvikling etter koronaen bygd på et tillitsbasert styringsgrunnlag til å gi tydelig uttrykk for det, nå. Jeg ønsker at et kraftfullt og tillitsbasert styringssystem skal prege samfunnsutviklingen også etter at koronakrisen er over.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fagprat i disse koronatider

Hvilken betydning har styring av kvalitetsutvikling for elevenes læringsutbytte?

Bør det innføres et nytt system for kvalitetsutvikling i skolen slik at skolelederes og lærernes profesjonelle skjønn blir viktigere enn det er i dag?

Hva er utfordringene med det mål- og resultatbaserte systemet vi har nå?

Jeg drøfter disse spørsmålene i samtale med rektor Ivar Chavannes på podkasten fra Cappelen Damm Akademisk. Temaene tar utgangspunkt i boka Tillit og styring i skolen der det skisseres et nytt tillitsbasert system for styring av kvalitetsutvikling i skolen. 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Styring av offentlig sektor

Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. Seneste av Kristin Clemet i hennes kommentar i Aftenposten 16.februar 2020. Hun mener, som Jonas Gahr Støre også har påpekt, at det mål- og resultatbaserte styringssystemet som offentlig sektor styres etter i dag er for rigid, for tidkrevende og for detaljstyrende. Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Clemets forslag er å styre offentlig sektor «bedre i stort og mindre i det små».

Forslaget hennes er inviterende. Det gir rom for ulike tolkninger. Clemets forslag kan for eksempel oppfattes som en døråpner for tillitsbasert styring, selv om hun bedyrer at forslaget er forankret i mål- og resultatbaserte styringsprinsipper. Hun mener at mål- og resultatstyring på sitt beste er tillitsstyring satt i system. Fra mitt rektorståsted mener jeg at tillitsbasert styring er et annet styringssystem enn det mål- og resultatbaserte. Hovedforskjellen ligger i styringsgrunnlaget.

Grunnlaget for styring av skolen i et mål- og resultatbasert styringssystem utgjøres i hovedsak av data hentet fra undersøkelser, prøver og tester, og av resultater fra forskning.

Grunnlaget for en tillitsbasert styring av skolen dannes av skolelederes og læreres erfarings‐ og forskningsbaserte kompetanser (det profesjonelle skjønnet), og deres smådatakunnskap om elevenes utvikling (informasjon som knytter skolens valg, vurdering, opptreden og handling til elevresultater).

Clemets forslag kan forstås i retning av å balansere profesjonalisering ovenfra (styre bedre i stort) med skolens profesjonalisering innenfra (styre mindre i det små), og at balansen opprettholdes også når skoleeier- og skolenivået er uenige om tiltak. Det er jeg i så fall enig med henne i. Men er det det hun mener?

Jeg håper at Clemet avklarer hva hun mener med å «styre bedre i stort, og mindre i det små», og at Støre kommer med en avklaring som vil vise at en tillitsreform i offentlig sektor baseres på tillitsbaserte styringsprinsipper.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Reell elevmedvirkning

Å svare på smilefjesundersøkelser er ikke reell elevmedvirkning. Det er i beste fall det det utgir seg for å være – deltaking i en undersøkelse. Det er på tide å utdype hva som menes med reell elevmedvirkning.

I læreplanens Overordnet del slås det fast at «Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. Elever tenker, erfarer og lærer i samspill med andre gjennom læringsprosesser, kommunikasjon og samarbeid».

Reell elevmedvirkning er for eksempel når elever alene eller sammen med andre utfordres til selv å finne løsninger i praktiske og teoretiske oppgaver; eller når forslag om endret skolematordninger som kommer fra elever følges opp, eller når de selv tar ansvar for å opprette elevstyrte matematikkråd på skolen.

Hensikten med reell elevmedvirkning er at elevene gjennom læringsfellesskapet skal tilegne seg erfaringer som gjør dem bedre i stand til å mestre tilsvarende oppgaver, og som påvirker egen læringsatferd, tankemønster og motivasjon i arbeidet. Reell elevmedvirkning er den sikreste veien til utvikling av forventninger som en elev har til seg selv om hvor godt han eller hun er i stand til å planlegge og utføre handlinger som skal til for å mestre bestemte oppgaver. Bandura kaller det for mestringsforventning (self-efficacy på engelsk). En elevs mestringsforventning er avgjørende for mobilisering av den innsatsen og utholdenheten som kreves for å lykkes med oppgaver når de blir krevende.

Det er en nær sammenheng mellom reell elevmedvirkning som utvikler positive mestringsforventninger hos eleven, og bygging av tillit mellom lærer og elev. Et av de viktigste grepene for reell elevmedvirkning blir derfor etter mitt syn å gi elevene mengder av erfaringer som kan påvirke deres faglige og sosiale læring.

Å svare på smilefjesundersøkelser er ikke i nærheten av det.

 

Kilder:

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (2017). Hentet fra

https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Tillitsreform i skolen forutsetter gjensidig avhengighet

Debattredaktør i Aftenbladet, Solveig G. Sandelson, oppfordret på kommentarplass 19. desember 2019 fagfolk, eksperter, politikere og andre til å delta i en stor offentlig debatt om tillitsreform i offentlig sektor.

Hun pekte i sin kommentar på at det er en formidabel jobb å få til en tillitsreform. Det er jeg enig med henne i. Å få på plass et gjensidig avhengighetsforhold mellom partene i offentlig sektor, er en viktig del av den store jobben, også i min sektor – utdanningssektoren.

Tolkes og brukes feil

Mål- og resultatstyring i skolen – det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM) – ble for alvor en del av styringen i skolen da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført i 2004. Det har derfra gradvis endret seg fra å være et nasjonalt til også å bli et kommunalt og fylkeskommunalt kvalitetsvurderingssystem. Skoleledere og lærere har parallelt med denne endringen blitt mer tvilende til om resultatene fra det mål- og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystemet alene er et godt nok grunnlag å styre kvalitetsutvikling etter, dels fordi resultater tolkes og brukes feil. I kjølvannet av det har et tillitsbasert styringssystem gradvis framstått som et bedre alternativ til styring av kvalitetsutvikling i skolen. Skoleledere og lærere har altså en stund ventet på en tillitsreform.

Nå ønsker sentrale politiske aktører som Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre å erstatte NPM med en tillitsreform. Kjerneelementer i deres tenkte tillitsreform er, slik jeg oppfatter dem, å utvikle et mer fleksibelt regelverk å styre etter, og å gi fagfolk mer tid og tillit til å utføre arbeidet sitt. Det tillitsreformperspektivet skal jeg flytte inn i utdanningssektoren.

En vellykket tillitsreform i utdanningssektoren forutsetter, slik jeg ser det, at utdanningsmyndighetene og lærerprofesjonen i praksis viser en gjensidig avhengighet av hverandre. Konkret betyr det at utdanningsmyndighetene gir skolene et stort nok lokalt handlingsrom, autonomi og metodeansvar; at de vedtar rammebetingelser på skolenivå som er tilstrekkelige for å oppfylle samfunnsoppdraget gitt i opplæringsloven og læreplanen, at skoleledernes og lærernes kompetanseutviklingsmuligheter utvides, og at de aktivt bidrar til at styringsdata fra kvalitetsvurderingssystemet ikke anvendes feil.

Åpenhet skaper tillit

Tilsvarende forutsetter det gjensidige avhengighetsforholdet at skoleledere og lærere har utviklet et profesjonsfellesskap og en læringskultur som baseres på tillit til egen erfarings- og forskningsbaserte kompetanse og som utvikles gjennom jevnlig refleksjon og evaluering. Det forutsetter også at læringskulturen preges av en åpenhet som gjør at kritiske ytringer tas imot med takk, fordi kritikken skjerper profesjonaliteten, og som gjør at man åpent formidler sine styrker og svakheter, fordi en slik åpenhet skaper tillit i samfunnet.

Å få på plass et gjensidig avhengighetsforhold mellom skoleeier og skole er en stor jobb, men når det er på plass har vi langt på vei et grunnlag for å lykkes med en tillitsreform i utdanningssektoren, tenker jeg.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fagsnakk.no – Tillit og styring i skolen

Det er lenge siden den enkelte skoleleder og den enkelte lærer selv fikk definere hvordan skolens samfunnsoppdrag skulle løses, men slik var det tidligere. Skoleforskerne Andy Hargreaves og Dennis Shirley har pekt på at nettopp dette preget skoleutviklingen fra slutten av 1960‑årene og drøyt femten år framover i tid. Slik er det ikke lenger. Samfunnet har riktignok fortsatt stor tillit til skolen. Men nye læreplaner, endringer i opplæringsloven og utvikling av kvalitetsvurderingssystemet har flyttet perspektivet på hva kvalitetsutvikling i skolen nå forutsetter.

NEW PUBLIC MANAGEMENT

Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål- og resultatstyringsstankesett, det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM). Både det politisk og det administrative nivået samt de ansatte i skolen har måttet forholde seg til dette styringssystemet, selv om skoleledere og lærere i lang tid, ofte forankret i forskningsstudier, har påpekt dets vesentlige svakheter og begrensninger.

TILLITSREFORM

Nå ønsker sentrale politiske aktører å erstatte NPM med en tillitsreform. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, understreket i Klassekampen 30.desember 2019 at Oslo er godt i gang med det. Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger gjennom 2019 varslet at Ap vil innføre en tillitsreform om de får regjeringsmakten etter valget i 2021. Han skriver i et innlegg i Dagsavisen 27. november 2019 at «Vi må bytte ut «New Public Management» med en tillitsreform – en styring av offentlig sektor bygget på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte». Sentrale elementer i både Johansens og Støres tenkte tillitsreform er, slik jeg oppfatter det, å utvikle et mer fleksibelt regelverk å styre etter, og å gi fagfolk mer tid og tillit til å utføre arbeidet sitt.

NYTT SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING I SKOLEN

Dette er et tema jeg skriver om i boka Tillit og styring i skolen. Der problematiserer jeg forhold både ved avvikling av et mål- og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem og ved innføring av et tillitsbasert styringssystem. Tunge aktører som Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS og fylkeskommunale og kommunale skoleeiere anerkjenner og arbeider aktivt for å opprettholde dagens mål- og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystem. Dette skaper et inntrykk av at kvalitetsvurderingssystemet er universelt og naturgitt, noe det selvsagt ikke er.

Et tillitsbasert styringssystem forutsetter en systemisk tillit på skolenivå som det ikke er gitt at alle skoler har. Det er for eksempel ikke gitt at lærerprofesjonens tillit til egen kompetanse og til utdanningsforskningen, eller tilliten mellom lærere og elever og mellom lærere og skoleledere, er på plass. Ei heller profesjonalisering innenfra, som grunnlag for en tillitsbasert kvalitetsutvikling i skolen.

Min mening er likevel at et tillitsbasert styringssystem i utdanningssektoren er bedre egnet for kvalitetsutvikling i dagens og morgendagens skole enn det mål- og resultatbaserte systemet som skolene styres etter i dag. I Tillit og styring i skolenskisserer jeg derfor et nytt tillitsbasert system for kvalitetsutvikling. Et nytt tillitsbasert styringssystem får betydning for skolens kvalitetsutvikling når skoleledere og lærere tar et kollektivt profesjonsansvar ved aktivt å bidra til en endelig utforming av det dette styringssystemet. Det har jeg tillit til at lærerprofesjonen tar ansvaret for.

Kilder:
Klassekampen. Hentet fra https://dagens.klassekampen.no/2019-12-30/tillitsreformen-er-i-gang
Dagsavisen. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/new-public-management-ma-ut-1.1624088
Stavanger Aftenblad. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/wPprXA/pa-tide-a-fjerna-teljekant-systemet
Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

I «Tillit og styring i skolen» skisserer forfatter Øyvind Sørreime et nytt tillitsbasert system for styring av kvalitetsutvikling i skolen.

 

https://www.fagsnakk.no/skole-og-utdanning/tillit-og-styring-i-skolen/

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar