Innspill til Kunnskapsdepartementets dokument «Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen»

Kunnskapsdepartementets strategidokument «Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen» oppfattes som startskuddet for arbeidet med å utvikle et nødvendig nytt styringssystem for kvalitetsutvikling i skolen. Det vil jeg komme med et innspill til, spesielt om kunnskapsgrunnlaget i et nytt styringssystem. 

Utgangspunktet mitt er at et styringssystem trenger skoleledernes og lærernes anerkjennelse om det skal ha stor betydning for kvalitetsutviklingen i skolen, og at anerkjennelse først kan oppnås dersom styringssystemet oppfattes like meningsfullt for skoleledere og lærere som for myndighetene.

Innholdet er formulert fra en rektors ståsted, med en rektors behov for både å innhente og formidle relevant informasjon som fremmer kvalitetsutvikling på skolen. 

Et utvidet kunnskapsgrunnlag

I dokumentet står det at «Skolens brede formål og doble oppdrag (elevenes læring og danning, min anm.) må ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivåer i opplæringen». Det må et felles kunnskapsgrunnlag utformes i forhold til. 

Å velge hva kunnskapsgrunnlaget skal bestå av blir krevende, både fordi det skal ta høyde for at skolens brede formål og doble oppdrag ligger til grunn for all kvalitetsutvikling, men også fordi «De forskjellige rollene og aktørenes ansvar gjør at de har ulikt behov for informasjon om opplæringen» (sitat hentet fra dokumentet). Utformingen av kunnskapsgrunnlaget i styringssystemet avgjør langt på vei om de ulike informasjonsbehovene blir dekket, og om styringssystemet får stor nok anerkjennelse og innflytelse på kvalitetsutviklingen, tenker jeg. 

Dette synspunktet er det støtte for i dokumentet. Der står det blant annet at «Det felles kunnskapsgrunnlaget (i dokumentet konkretisert som brukerundersøkelser, prøvefelt, kompetanse­vurderinger, statistikk, analyse, evalueringer og internasjonale undersøkelser, min anm.) gir ikke alene et fullstendig bilde av kvaliteten i skolen. Kunnskapsgrunnlaget må fortolkes og vurderes i en kontekst».  

Kvalitetsutvikling på skole‐ og klasseromsnivå dreier seg fra mitt ståsted både om elevenes faglige og sosiale utvikling, om kompetanseheving hos personalet, om skoleutviklingsprosjekter og om samarbeidet med foresatte. Kunnskapsgrunnlaget må derfor også bestå av informasjon som gir et bilde av hvordan skolen lykkes i sin kvalitetsutvikling. 

Jeg mener derfor at et felles kunnskapsgrunnlag må utvides til å bestå både av pålitelige kvantitative data[1] fra et utvalg av prøver, tester og undersøkelser, og av kvalitative data om hvordan skolene arbeider og lykkes med det brede samfunnsoppdraget. Med andre ord må utformingen av et felles kunnskapsgrunnlag forankres både i statistisk tallmateriale, og på informasjon om hvordan skolenes profesjonalisering innenfra[2]påvirker elevenes læring og danning. 

Mitt forslag til hvordan kunnskapsgrunnlaget utvides er å hente inn kvalitative data fra en tilstandsrapport som formidler skolens refleksjon, evaluering, og justeringen av praksis. En slik tilstandsrapport kan dessuten skape utgangspunkt for dialog og gi grunnlag for et ønsket kritisk søkelys fra skoleeier og samfunn. Og den bærer med seg et godt grunnlag å bygge tillit på[3].

Et tillitsbasert kunnskapsgrunnlag

Et nytt og viktig perspektiv i dokumentet er at kunnskapsgrunnlaget må «… fortolkes og vurderes i en kontekst». Perspektivet er viktig fordi det kan redusere feilaktig bruk av data[4], og det kan vise mer av kompleksiteten i det kvalitetsutviklingsarbeidet som gjøres ute på skolene.

Det er mye som kan defineres som kontekst. For eksempel utgjør lov- og avtaleverket, skolestørrelsen (antall elever og ansatte), elevgrunnlaget og økonomien deler av konteksten. Men jeg tenker mer på en annen type kontekst som kunnskapsgrunnlaget må vurderes og tolkes i forhold til – nemlig tillit, og spesielt tilliten til hvordan skoleledere og lærere bruker den tilegnede profesjonskompetansen. 

Eksempler på tilegnelse av profesjonskompetanse er – i tillegg til fordypningen i innføringen av fagfornyelsen – skoleledernes og lærernes master- og etterutdanning, og skolelederes og læreres erfaringer fra deltakelse i nasjonale satsinger på kvalitetsutvikling, som Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling. Dessuten mener jeg at den desentraliserte kompetanseutviklingen med sin vektlegging av likeverdig partnerskap mellom skole, skoleeier og universitets‐ og høyskolesektoren, samt påvirkningen fra verdigrunnlaget i lærerprofesjonens etiske plattform også er en del av denne kompetansekonteksten. 

Anvendelsen av innholdet i rapporten Om lærerrollen (2016) fra Kunnskapsdepartementets nedsatte ekspertutvalg, der mandatet var å «… frambringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles og styrkes», er også en betydelig del av kompetansekonteksten som kunnskapsgrunnlaget i et nytt styringssystem må vurderes og tolkes i forhold til. 

Et forbedret styringssystem for kvalitetsutvikling i skolen må, slik jeg ser det, derfor ha et felles kunnskapsgrunnlag som balanserer behovet for innsyn og kontroll med tillit til skolelederes og læreres profesjonskompetanse, som balanserer forholdet mellom styringslinje og profesjonsfellesskap, og som balanserer profesjonalisering ovenfra med profesjonalisering innenfra. 

Konklusjon

Forslaget i strategidokumentet om å endre styringssystemet fra å være et kvalitetsvurderingssystem til å bli et kvalitetsutviklingssystem støttes under to forutsetninger:  

– at kunnskapsgrunnlaget i styringssystemet utvides til å omfatte kvalitative data fra skolens refleksjon, evaluering, og justeringen av praksis, i tillegg til pålitelige kvantitative data, og

– at styringssystemet balanserer behovet for innsyn og kontroll med tillit til skolelederes og læreres profesjonskompetanse.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet. (2021). Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/9ab92039b47a489cbbcb9c7736a9d24e/no/pdfs/strategi-om-kvalitetsutvikling.pdf

Ekspertgruppa om lærerrollen. (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/cce6902a2e3646a09de2f132c681af0e/rapport-om-laererrollen-1.pdf

Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo. Cappelen Damm Akademisk


[1] Det vil si data filtrert for feilkilder

[2] Min forståelse av profesjonalisering innenfra er at det er en individuell og kollektiv kompetanseheving som skjer gjennom systematisk refleksjon, evaluering og praksisendring basert på de anstrengelsene som profesjons‐ fellesskapet gjør for å lykkes med de mål for og forventninger om elevenes læringsutbytte som er nedfelt i lover og forskrifter.  

[3] Forslaget er grundigere beskrevet i kapittel 5 Forbedringen, fra boka Tillit og styring i skolen (Sørreime, 2020) 

[4] Erfaringer viser at pålitelige data bevisst kan brukes feil. Data fra tester og prøver som ikke er designet til bruk for vurdering av kvalitet på undervisningen, brukes eksempelvis i enkelte kommuner til sammenligninger, rangeringer og kvalitetsvurderinger (Sørreime, 2020).

Om Øyvind Sørreime

Driver enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Har vært rektor på barnetrinn i over 20 år. Master i utdanningsledelse ved UiO. Skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Bidratt med innlegg om utdanningsledelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Vært utdanningspolitiker i Utdanningsforbundet. Sittet i diskusjonspanel på nasjonale og internasjonale konferanser. Har hatt oppdrag som underviser, veileder og foreleser ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda Er akkreditert som fasilitator for ledelsesutviklingsprogrammet "Open to Learning" av Handelshøyskolen BI og professor Viviane Robinson fra University of Auckland, NZ. Er oppnevnt som første vara som eksternt styremedlem til fakultetsstyret for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS Har hatt eksternt sensoroppdrag på rektorutdanningen ved UiO Skrevet boka Tillit og styring i skolen, som ble utgitt på Cappelen Damm Akademisk i januar 2020 Forankrer eget læringssyn i UNESCOs "Four Pillars of Learning": Learning to know, Learning to do, Learning to be og Learning to live together, og er opptatt av at ledelse utøves for å fremme dette breie læringssynet.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s